Tjo-hoo!

Oscar and William of the Caribbean!

Hei igjen!

Det går jo litt tid fra innlegg til innlegg, men det er fordi vi gjør så mye lekser at vi ikke har tid til å være på nett! Ehhh… Eller…?

Nå er vi på Bequia og her er det utrolig fint! Vi har opplevd SÅ mye spennende her, men det kommer i neste blogg – her kommer litt fra hva vi har opplevd tidligere:

Diamond Rock

Helt syd på den franske øya Martinique ligger det en stor vulkan stein/fjell som heter Diamond Rock. Den ene siden ser ut som  apeansikt og er veldig bratt! Den er 176 meter høy og har en morsom historie: På 1800-talet kjempet franskmenn og engelskmenn om og herske bade til lans og til vans. Her i det Karibiske hav lurte engelskmennene Napoleons menn. De puttet krutt, våpen og mat inn i de svarte, skumle hulene på Diamond Rock, og ”kledde ut ” øya som en båt met lys. Da franskmennene seilet forbi angrep ”øya” franskmennene ble tatt på senga-de overasket. Dette skjedde flere ganger. Vis dere vil lese mer om dette så er dette en fin side:en.wikipedia.org/wiki/battle_of_Diamond_Rock

- William

Diamond Rock

SYKEHUSET

Vi var på stranda på Peagon Island på St.Lucia. Plutselig fikk jeg kjempe vondt i magen. Jeg greide nesten ikke og gå og vi fant ikke mamma og pappa. William gikk bort til noen som jobbet på stranda, jeg gråt og jeg hadde så vondt. Pappa fant oss og gikk bort til noen leger som sto der og prata. De kom bort og de greide ikke å se hva det var så de hentet sykebilen og la meg på en båre. På Engelsk heter det ”stretcher”. Inni sykebilen hadde jeg på oksygenmaske og sirenen gikk som et helt orkester. Etter 15 min byttet vi sykebil. Da vi kom inn på sykehuset gikk pappa til legen mens jeg sto ute i gangen. Der var det en vakt foran meg ,med pistol! Da vi kom inn på venterommet så vi på en liten TV som viste cricket. Det var litt spennende. Det var lang kø - det var kjedelig…

Det ser veldig skummelt ut, men det gikk bra!

Da vi kom inn til legen tok jeg blodprøve og legen kjente på magen min. Legen mente at det ikke var noe alvorlig, men bare et at jeg hadde fått i meg for mye saltvann!

Vi dro tilbake til stranda i taxi der William, Karoline og mamma sto og ventet på meg. Da var det tid for mat og popcorn! Heldigvis så gikk det bra til slutt!

-Oscar

Pirates of the Caribbean

Nå er vi på St.Vincent i en bukt som har ett morsomt navn: 

Wallilabo . De som bor i den lille bukten er veldig fattige de kommer til alle båtene i små robåter og i surfebrett.  Vannet er krystallklart som vanlig. Vi ligger med to anker i baugen og to tau i land. På engelsk er det ”shore line”.  

Her i  Wallilabo har de spilt inn Pirates of the Caribbien. Det er mange kulisser her: hus, tønner en brygge, en gate og mange bilder fra filmen. Film nr to tok 8 måneder å lage, mens film nr 3 tok 6 måneder å lage. Når filmen var ferdig sto alt av kulisser igjen så det er mange mennesker der og titter. For noen år siden så kom det en stor orkan å ødela veldig mye der, men mye er igjen. Navnet på orkanen var Thomas.

En dag i Wallilabo dro vi til en foss. Det var langt og gå, men når vi kom fram var det deilig og duppe seg litt. Det var en liten smule kaldt men veldig forfriskende det var to store stener der William og jeg klatret opp og ropte ”vi er kongene av stenene!!!” Det var litt mygg der, mange rare dyrelyder og massevis av firfisler!

-Oscar

Kongen av fossen!

Dagens dusj

Mowgli - gutten i fossen!